Normat 54:3, 97–100 (2006) 97

Bent Birkeland, 1934 – 2006

Jens Erik Fenstad

Matematisk institutt

Universitetet i Oslo

Postboks 1053

Blindern

NO–0316 OSLO

jfenstad@math.uio.no

Normat takker Jens Erik Fenstad for at vi får trykke hans minnetale ved Bent Birkelands

bisettelse 19. april 2006. Audun Holme

Førsteamanuensis i matematikk ved Universitetet i Oslo Bent Birkeland, født 19.

januar 1934, døde den 9. april i år. Han var et rikt utrustet menneske og bar med

seg en stor og betydningsfull slektsarv fra både far og morsiden. Den spente vidt

fra tidligere tiders skipsførere til ge nerasjoner av prester og embetsmenn.

Dette satte sitt preg på Bent, hans mangfoldige interesser avspeilte denne rike

familiebakgrunnen. Litt spesielt var hans engasjement i Kapp Horn-foreningen.

Medlemskapet var opprinnelig begrenset til dem som hadde rundet Kapp Horn på

en fullrigger i linjefart – Bents far hadde som ganske liten blitt tatt med av sin far,

98 Jens Erik Fenstad Normat 3/2006

skipsføreren, på en slik seilas – men etterhvert som årene gikk, ble medlemskapet

nødvendigvis noe videre deﬁnert, og Bent var aktiv med i mange år.

Men det er en annen tråd vi skal følge videre. Bents far var skolemann, og fysikk

var hans fag. Han var den første i sin slekt som hadde studert. Ikke uventet kom

derfor Bent etter artium i 1952 og den obligatoriske militærtjeneste, til realfagstu-

diet på Blindern. Kanskje var det fysiker han hadde tenkt å bli, men han ble raskt

fanget inn av matematikken, og etter et par år var han ikke bare student, men også

hjelpelærer i faget.

Det var på denne tid at jeg lærte ham å kjenne. Vi var få på Matematisk institutt

den gang. Norge har hatt en rekke store matematikere fra Abel og Lie til Skolem og

Selberg, men ren matematikk var aldri en profesjon i samme betydning som f.eks.

aktuarstudiet var – universitet og skole var de eneste arbeidsmuligheter.

Men i løpet av 1950-årene begynte situasjonen å endre seg. Vi ﬁkk først en kraf-

tig vekst i tilstrømningen til realfagstudiet. Samtidig begynte nye arbeidsområder

langsomt å åpne seg, særlig etterspurt ble en kombinasjon av matematiske metoder

og eksplisitte beregninger. I dag er kunnskap i matematikk, modellering og store

beregninger en ettertraktet ferdighet på mange områder av industri og samfunnsliv.

Men matematikk blir ingen profesjon uten at det ﬁns matematikere. Det var

den yngre generasjon, ledet av Karl Egil Aubert og Erik Alfsen, som tok et kraftig

initiativ til en nyrekruttering til faget. Selv hadde de sitt avanserte seminar over de

siste utviklinger innen matematikken. Vi helt unge, blant dem B ent og Per Holm,

ble samlet i B-seminaret for å få en første innføring i emner ut over det tradisjonelle

og ganske snevre pensum. Vi må idag smile litt over vår noe famlende aktivitet,

men vi lærte å overleve og vi ﬁkk befestet vår entusiasme for faget.

På den tid så matematikerne først og fremst til Frankrike og Paris for videre

studier. Av de unge dro først Olav Arnﬁnn Laudal og så Per Holm av gårde; i 1960

var det Bents tur.

Det skulle egentlig ha ledet til en lengre studie- og utviklingsperiode. Men stu-

dentøkningen, som følge av omlegningen av realfagstudiet, og det store lærerbeho-

vet gjorde at den ferdige kandidaten fort ble rekruttert til en lærerstilling. Bent var

intet unntak. Først vitenskapelig assistent fra høsten 1961 og så lektor i det som

ble kalt midlertidig organisert stilling, fra 1.10.1962. Den ble snart omgjort til fast

stilling som universitetslektor i matematikk. Bent ble senere førsteamanuensis fra

1.1.1979.

Både som forelese r og veileder gjorde Bent en betydelig innsats. Men pliktene

ble langt mere omfattende enn det. Fag, institutt og fakultet ble stilt overfor nye og

omfattende krav. Og noen måtte ta jobben. Bent gjorde en betydelig innsats i ﬂere

omganger. I 1960-årene, som nyansatt, ﬁkk han mange plikter innen administrasjon

og undervisning. Senere rundt 1980 gjorde han e n viktig og krevende innsats på

fakultetet. Jeg slo etter i Årsberetningen for 1981 og fant ham som medlem av syv

råd og utvalg på fakultetsplan, bl.a. som medlem av fakultetsråd og styre, formann

i eksamens og undervisningsutvalget, medlem av ressursutvalg osv. Utenfor fakul-

tetet var han medlem av Fagrådet i realfag under Rådet for ingeniørutdanning.

Han var også representant i Styret for universitetsstudiene på Kjeller.

Det var krevende, men nødvendig arbeid. Og Bents innsats var viktig for å bygge

de matematiske fag til en bred profesjon.

Men innsatsen hadde også sine omkostninger. Arbeidet for faget tok tid fra hans

egen faglige utvikling. Men i 1972 ﬁkk han endelig revet seg løs og tilbragte ett

Normat 3/2006 Jens Erik Fenstad 99

år ved Århus Universitet. Studieoppholdet ga resultater og i løpet av 1970-årene

kom det ﬂere vektige bidrag fra Bent til teorien for diﬀerensialligninger. Jeg vil

her spesielt nevne samarbeidet med Jan Persson, både ved instituttet i Oslo og

gjennom et lengre opphold i Tromsø. Selv hadde jeg gleden av å arb e ide sammen

med ham innen rammen av vårt seminar om de såkalte ikkestandard metoder. Bent

skrev et fremragende arbeide om singulære Sturm–Liouville problemer innen denne

rammen.

Men det var ikke bare gjennom egne publikasjoner at han øvet en viktig innﬂy-

telse. Han var tidlig klar over at teori og numeriske metoder måtte knyttes sammen

i utdanningen av de vordende matematikere og informatikere. Sammen med Tom

Lyche og Ragnar Winther skrev han rundt 1990 et hefte i partielle diﬀerensiallig-

ninger med vekt på både de analytiske og numeriske metoder. Winther har senere

sammen med Aslak Tveito skrevet en meget benyttet bok på Springer Verlag på

akkurat dette området. Tillat meg å sitere fra forordet i den tyske oversettelse der

forfatterne takker for hjelp og inspirasjon: «Insbesondere danken wir Bent Birke-

land und Tom Lyche, die beide an der Entwicklung der grundlegenden Ideen für

das Gerüst dieses Buch beteiligt ware n.»

Dette er typisk Bent. Han holdt seg selv tilbake. Gjennom forelesningsheftet

hadde han sagt hva han mente. Men som vi ser av dette eksemplet, satte hans

faglige innsikt og grundighet sine spor lang ut over egne publikasjoner.

I senere år ble Bent interessert i sitt fags historie. Han skrev e n liten bok «Nors-

ke matematikere», som er blitt meget lest. Noen av disse korte biograﬁene er ut-

videt til dypere studier av viktige begivenheter i norsk matematikk. Han var en

aktiv deltaker i forskjellige vitenskapshistoriske kollokvier. I disse hadde han et

utmerket samarbeid med Elin Strøm, jeg nevner spesielt en interessant studie om

ikke-ansettelsen av Ludvig Sylow i 1869. Senere analyserte han Sylows forelesninger

over ligningsteori fra 1862 og skrev et meget vel mottatt arbeid om det i Historia

Mathematica i 1996. Han har også skrevet en rekke artikler for Norsk biograﬁsk

leksikon.

Som jeg innledningsvis sa, spente Bents interesser vidt. Arven hjemmefra var

viktig. Men andre kilder hadde også en avgjørende innﬂytelse på Bents interesser,

spesielt hans forhold til natur og kultur. Bergensprofessoren Godske var matemati-

ker av utdannelse men meteorolog av profesjon. Han begynte etter annen verdens-

krig å samle ungdom til sommerleire med studiet av natur og kultur i fokus. Det

hele utviklet seg raskt og Godske ble snart, med gode venners hjelp, eier av en li-

ten fjellgård, Kleppe på Osterøya, hvor han i mange år arrangerte sine sommerkurs

med vekt på den lokale biologi og geologi. Bent var en av dem som deltok.

Jeg nevner dette spesielt. Ikke bare fordi det viser en annen side av Bents inter-

esser, men også fordi det var på et slikt Godske-kurs at Bent og Hanne, hans frem-

tidige ektefelle, møttes. Denne felles opplevels e av natur var, slik jeg har forstått

det, et viktig bånd mellom Hanne og Bent. Selv minnes jeg med glede sommeruker

med sol, sjø og båt sammen med Bent og familien.

Bent var aktiv til det siste. I årene 1995 til 2000 var han formann i Norsk Ma-

tematisk Forening. Det var en viktig konsolideringsperiode og Bent representerte

faget på en ﬁn måte. Han valgte å gå av fra sin stilling ved fylte 67 ar. Sykdom-

men hadde da allerede satt sine merker. Hans avgang ble i 2001 markert med et

100 Jens Erik Fenstad Normat 3/2006

internasjonalt symposium i matematikkens historie. Selv var han igang med å skri-

ve instituttets historie i etterkrigstiden. Få kunne som han ha berettet om fagets

vekst til en profesjon av bred betydning for det norske samfunnet.

Fra alle hans mange venner og kolleger vil jeg bære frem en dypfølt takk for den

innsats Bent Birkeland har stått for. Vi hedrer minnet om et godt menneske og en

god venn.