Normat 56:1, 3–4 (2008) 3
Tallenes herre
Atle Selberg om sitt liv og sin matematikk
Nils A. Baas og Christian F. Skau
Matematiske Institutt
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
baas@math.ntnu.no, csk@math.ntnu.no
Den verdenskjente norske matematikeren Atle Selberg døde 6 august 2007 i sitt
hjem i Princeton, New Jersey, USA, etter kort tids sykeleie. Med ham er en av det
forrige århundres største matematikere gått bort. Hans bidrag til matematikken er
dype og mange at hans navn allerede er en del av matematikkens historie.
Hans matematiske spesialområde var tallteori.
Atle Selberg ble dt i Langesund 14 juni 1917, og vokste opp Voss og Nesttun
ved Bergen. Han gikk gymnaset Gjøvik. Han vokste opp i en familie med
matematikere. Hans far var lektor og hadde doktorgrad i matematikk, og hans to
eldre brødre Henrik og Sigmund ble professorer i matematikk. Allerede som 12
åring studerte han bifagsforelesningene ved Universitetet i Oslo, og som 15 åring
skrev han en liten note i Norsk Matematisk Tidsskrift. Han studerte deretter ved
Universitetet i Oslo, hvor han i 1939 ble cand.real., og høsten 1943 forsvarte han
der sin doktorgrad.
Hans doktorgradsarbeide var om Riemann-hypotesen som fortsatt er et av mate-
matikkens store uløste problemer. Denne hypotesen gir uhyre dyp informasjon om
primtallenes fordeling. Selbergs resultater vakte stor oppmerksomhet, og dannet
grunnlaget for hans internasjonale berømmelse.
I 1947 dro Selberg til Institute for Advanced Study i Princeton i USA. Dette er en
av verdens fremste forskningsinstitusjoner for teoretisk vitenskap. denne tiden
var Albert Einstein medlem, likeså logikeren Kurt del, og Robert Oppenheimer
var direktør. Selberg ble i 1949 fast medlem og i 1951 professor, en stilling han
hadde fram til 1987, da han ble professor emeritus.
I 1948 lyktes det Selberg å gi det første elementære bevis for primtallsetningen
som gir et estimat for antall primtall opp til en viss størrelse. Dette var en sensasjon.
Selberg benyttet her sin såldmetode som senere har vært av fundamental betydning
for utviklingen av tallteorien.
4 Nils A. Baas og Christian F. Skau Normat 1/2008
I begynnelsen av 1950 årene kom igjen et nytt og uhyre dyptliggende resultat
fra Selberg, nemlig hans berømte sporformel, et resultat som har hatt store
ringvirkninger i matematikk og teoretisk fysikk. Her kombinerte Selberg en rekke
matematiske områder en uhyre intrikat og dyp måte. Selbergs sporformel regnes
av mange som et av de betydeligste matematiske resultater i forrige århundre. And-
rew Wiles berømte bevis for Fermats Siste Teorem gjør vesentlig bruk av Selbergs
sporformel.
Selberg ble tildelt følgende meget prestisjefylte priser: Fields-medaljen i mate-
matikk (1950), den israelske Wolf-prisen (1986) og Abels Ærespris (2002). Han var
Kommandør med stjerne av St.Olavs Orden.
Atle Selberg nøt en enorm respekt i den internasjonale matematiske verden.
Hans resultater er matematiske perler. Hans arbeider er preget av enorm skarpsin-
dighet, originalitet og intellektuell utholdenhet. Han var i besittelse av en naturlig
og imponerende faglig autoritet som gjorde at man over alt lyttet med den største
oppmerksomhet til hans ord.
Selv om han bodde 60 år av sitt liv i USA stod Norge alltid hans hjerte nær.
Norsk natur, språk og litteratur satte han alltid stor pris på. Norge har mistet en
av sine største vitenskapsmenn gjennom alle tider.
I november 2005 besøkte vi Atle Selberg ved The Institute for Advanced Study
i Princeton, og intervjuet ham om hans liv og matematikk.Intervjuet fant sted
Selbergs kontor i Fuld Hall og gikk over tre dager,11,14 og 15 november 2005. En
del består av en audiotape (ca 4 timer) og en del som en videotape (ca. 6 timer).
Intervjuet ble gjort norsk. Hele intervjuet er blitt skrevet ut i norsk tekst. De
følgende artikler representerer en redigert versjon av denne teksten, men uten at
noe vesentlig er blitt endret.
Selberg var en mann av ord som ikke ofte lot seg intervjue. I dette omfattende
intervjuet er han meget åpenhjertet. Av spesiell interesse er at han her for første
gang gir sin komplette versjon av omstendighetene rundt beviset av Primtallset-
ningen.
Da Hermann Weyl forlot Institute for Advanced Study ga han Selberg en rekke
relevante dokumenter. Selberg hadde disse i en egen mappe og tillot oss å lage
kopiere noen av dem, og han ga oss tillatelse til å gjøre med disse dokumentene
som vi fant passende. To av disse er brev fra Hermann Weyl til Nathan Jacobson
som var redaktør av Bulletin of the American Mathematical Society. Et av brevene
er referee-rapporten av Erdøs manuskript. Vi legger ved begge brevene
1
siden de er
viktige historiske dokumenter. Det er viktig at de publiseres i sin helhet, da deler
av dem allerede har blitt trykt i flere bøker som omtaler kontroversen som oppstod
i forbindelse med det elementære beviset for Primtallsetningen.
Vi vedlegger også en kopi av Selbergs brev, datert 26 september 1948, til sin bror
Sigmund hvor han gir den første skriftlige versjonen av det elementære beviset for
Primtallsatsen.
1
grund av upphovsrättsliga skäl är publiceringen uppskjuten till ett senare nummer av
Normat. (Red).